Flater og flateintegral
Parametriserte flater
Uformelt er en flate et 2-dimensjonalt objekt S i rommet (eller mer generelt i Rn). En parametrisert flate er en flate S utstyrt med en parametrisering r:R→S der R⊆R2 er lukket, begrenset og sammenhengende og funksjonen r er kontinuerlig og én-én-tydig.
(For å regne ut integraler kan det være praktisk å også tillate parametriseringer som bare er én-én-tydige borte fra et område med areal 0, siden dette ikke påvirker verdien av integralet.)
En glatt flate er en flate som har et entydig og kontinuerlig varierende tangentplan i alle punkter som ikke er på randen. Hvis flaten er parametrisert ved funksjonen r(u,v) betyr dette at ∂r∂u og ∂r∂v eksisterer og er kontinuerlige, og at de ikke er parallelle (eller ∂r∂u×∂r∂v≠0) for alle punkter i det indre av R.
Areal av flater
La S være en glatt flate, parametrisert ved r:R→R3. Vi ønsker å finne arealet av S som et integral over R. For små Δu,Δv er bildet under r av et rektangel med sidelengder Δu,Δv fra hjørnet (u,v) godt tilnærmet ved et parallellogram med sider gitt av vektorene ∂r∂uΔu og ∂r∂vΔv:
Arealet av området på S som er bildet av rektangelet er dermed godt tilnærmet ved arealet av dette parallellogrammet, som hvis θ er vinkelen mellom de to vektorene er
|∂r∂u||∂r∂v|ΔuΔvsinθ=|∂r∂u×∂r∂v|ΔuΔv.
Lar vi Δu og Δv gå mot 0 (og mer formelt ved å bruke Riemann-summer) får vi
areal(S)=∬R|∂r∂u×∂r∂v|dudv=∬SdS,
der
dS:=|∂r∂u×∂r∂v|dudv
er arealelementet for S.
Flateintegral av funksjoner
La S være en glatt flate, parametrisert ved r:R→R3. Da er flateintegralet av en funksjon f:S→R definert som
∬Sf(x,y,z)dS:=∬Rf(r(u,v))|∂r∂u×∂r∂v|dudv.
Flateintegralet er uavhengig av valg av parametrisering, og er definert så lenge flaten er glatt borte fra et område med areal 0 (siden dette ikke påvirker integralet).