Ekstremalverdisetningen
Når vi skal lokalisere ekstremalpunkter (lokale eller globale) for en funksjon f=f(x,y) ser vi på gradienten ∇f til funksjonen
∇f=(∂f∂x,∂f∂y).
Dette resultatet forteller oss hvor vi skal lete for å finne ekstremalverdier. Det garanterer imidlertid ikke at funksjonen faktisk har et globalt maksimum eller minimum i definisjonsmengden Df. Ekstremalverdisetningen gir tilstrekkelige betingelser for dette.
Her har vi valgt å la f være en funksjon av to variable, men begge teoremene ovenfor gjelder også for funksjoner f:Rn→R for vilkårlig n≥2.